Mark Hughes, født: 01.11.63 i Wrexham, Wales.

Mark Hughes startet sin seniorkarriere som fotballspiller i Manchester United i 1980. Etter å ha blitt oppdaget av en talentspeider og flyttet fra skolen i Nord-Wales tok det likevel hele 3 år før han fikk sin debut for United mot Oxford i FA Cupen i 1983/84-sesongen. Etter to brukbare år med så og si fast plass på laget flyttet Hughes seg overraskende videre til Barcelona for 2 millioner pund. Han ble derimot ikke noe suksess i sin første sesong (86-87) og ble året etter utlånt til Bayern Munchen. Ved slutten av denne sesongen var Manchester United igjen på banen og Mark Hughes returnerte til stedet der den profesjonelle fotballkarrieren startet for 1,8 millioner pund. En rekordstor overgangssum for United den gangen.

Påfølgende sesong fikk Hughes tittelen ‘årets spiller’ og var en sentral del av det fotballaget Alex Ferguson bygget opp. Han fikk i sin andre periode hele 256 kamper for de røde djevelene og scoret 82 mål. Under sin tid i United var han delaktig i to Premier League-mesterskap, to FA-cuptitler, samt en Ligacup og en Cupvinnercup-seier.

Sommeren 1995 forlot Hughes Manchester United for andre gang i karrieren. Chelsea betalte 1,5 millioner pund og fikk gleden av hans tjenester i tre år. Under sin tid i Chelsea vant klubben FA-cupen, Ligacupen og Cupvinnercupen. Han spilte tilsammen 95 ligakamper og scoret 25 mål før han signerte for Southampton i 1998. Tiden i Southampton var ikke videre suksessfull og Hughes ble flyttet fra sin vante spissplass ned på midtbanen for å hjelpe til med sin rutine. Han skrev seg riktignok, om noe mindre heldig, inn i historiebøkene med sine 14 gule kort på en Premier League-sesong. Et antall som enda ikke er forbigått.

To år senere, i 2000, fikk han et år i Everton før han avsluttet sin spillerkarriere i Blackburn, der han senere skulle bli manager.

Allerede i 1999, mens han spilte for Southampton, hadde Hughes tatt på seg rollen, sammen med Neville Southall, om å lede det walisiske landslaget. Utgangspunktet var at han bare skulle tre inn i rollen for en kortere periode, men etter en rekke gode resultater fikk Hughes jobben permanent. Han var under sin tid med Wales meget nære å kvalifisere de til EM i 2004, blant annet etter å ha slått Italia i gruppekvalifiseringen.

I 2004, etter den nevnte EM-kvalifiseringen, valgte Hughes å forlate sin posisjon i det walisiske landslaget for å ta over Blackburn. Hans første mål var å redde de fra nedrykk, noe han gjorde. Samtidig tok han Blackburn til sin første semifinale i FA-cupen på hele 40 år. Sesongen etter overrasket Blackburn de aller fleste på nytt. Hughes styrte klubben til en 6.plass og sikret dermed UEFA-cupplass. Året etter fulgte de opp suksessen, denne gangen med en ny semifinale i FA-cupen, 32-dels finale i UEFA-cupen og 7.plass i serien.

Etter hans prestasjoner med Blackburn stod den nyrike klubben Manchester City å banket på døren etter at svensken Sven Gøran Eriksson fikk sparken. Han var det uttalte førstevalget til styret og signerte en treårskontrakt. Etter bare et par måneder i klubben fikk nye eier kontroll over klubben, noe som ga Hughes tilgang til et meget stort overgangsbudsjett. Dette ga seg til kjenne da han var meget aktiv i januarvinduet i 2009. I sin første sesong i City havnet klubben på 10.plass og nådde til kvartfinale i UEFA-cupen. Sommeren 2009 var igjen meget hektisk og flere store signeringer ble gjort. Påfølgende sesong startet meget lovende, før en rekke av svake resultater ble avgjørende for Hughes fremtid i jobben. Den 19. desember, med bare to seiere på de siste 11 kampene, blir Hughes sparket fra sin stilling som manager i Manchester City.

Spillerkarriere:

• 1980-1986 Manchester United
• 1986-1988 Barcelona
• 1987-1988 Bayern München (lån)
• 1988-1995 Manchester United
• 1995-1998 Chelsea
• 1998-2000 Southampton
• 2000-2000 Everton
• 2000-2002 Blackburn Rovers

Trenerkarriere:

• 1999-2004 Wales
• 2004-2008 Blackburn Rovers
• 2008-2009 Manchester City
• 2010- Fulham FC